Kjærleiken. Friseksualitet.
Noen ganger lurer på på om jeg er lesbisk, fordi jeg føler så sterkt for noen nære kvinner, som er gode mot meg, som veileder meg - og viser meg kjærlighet. Disse vakre kvinne-fellesskapene, som ofte, for meg, er renere - mer intense enn hva jeg har med menn. Det har noe med samtalene vi har, uten kamp, uten makt, uten å veie hverandre eller passe på hva og hvordan jeg sier ting. Så, nå hvor jeg har mitt store univers av frihet, fra kjernefamiliens forpliktelser, fra barnepass - og en mann å passe sammen med; så tilbringer jeg mye tid med kvinner.
Det er så lett - og så dypt på samme tid. Vi ler sammen, ikke av den andre. Jeg hviler så inderlig godt sammen med de som er meg like, og tolker meg uten ord fra meg. Tausheten sammen er magisk. Alltid har det vært jenter, kvinner tett på i mitt liv. Bestevenninner, studentbestis - og nå noen, ikke mange, som jeg kan være hele meg sammen med. Uten forestillinger. For jeg klarer ikke, å la være å forestille meg sammen med en mann. Jeg går inn i denne ydmykende og noe underdanige, flørtende kvinnerollen. Som jeg, alltid i ettertid, forakter.
Så livets letthet - er for tiden, mye samspill med dette vakre kjønnet ; som gir meg så mye glede - vi ler, samhandler, gjør noe sammen som begge liker og vil, kan sitte på Grains cafe med en chai - og snakke om den vakre dokumentaren “Marianne & Leonard” - og begge fanger essensen i akkurat det kjærlighetsforholdet; som varte hele livet. Både sammen; Leonard og Marianne - og hver for seg. Men likevel sammen - hele tiden. Hele livet. Visste du at de døde med bare tre måneders mellomrom ? Og Leonard skrev brevet, som ble lest opp for henne i hennes siste timer, at “du går foran meg, jeg kommer etter “ - Noe vakrere ?
Så ender jeg, før jeg sovner, at jeg er heldig; som har utvidet min kjærlighet til begge kjønnene. Og jeg skal aldri sette de opp mot hverandre, måle hvem som fanger meg mest. Menn er ulike; og noen av de bergtar meg så fullstendig - at jeg tar vare på dem i sjelen min for alltid. På en måte; akkurat som Leonard og Marianne.
For hvem er jeg da ? ..Et menneske som elsker mennesker; friseksualitet som det heter på fagspråket.
For jeg stenger ikke mennesker ute, men tar dem til meg, nærmere. Kjønn er uviktig, det er mennesket jeg elsker.
“If you don’t become the ocean, you’ll be seasick everyday.”
Gustav Vigeland. Kjærlighetens språk.